Henån - Kemer 2009
Ko-Ko s første ferd var fra Henån, Orust, Sverige til Kemer, Tyrkia.
En distanse på ca 4000 nautiske mil (nm)
Vi startet fra Henån på ettermiddagen den 4.august 2009.
Ombord var foruten Ellen og Haakon, Ellens sønn Jesper, vår engelske venn og prof seiler George Molony og hans seilervenn og pensjonerte lege Bob.
Turen gikk nord- vest av Danmark i nydelig solnedgang med kurs for Dover, England.
Nordsjøen viste seg fra sitt beste, bortsett fra det første halvannet døgnet hvor vinden var helt fraværende hadde vi østlig bris helt til Dover og nærmest helt flatt hav. Veldig behagelig. Vi inntok alle måltidene sittende i cockpit.
Eneste problem på turen var et tykt fiskegarn som satte seg I propellen rett før innseilingen til Dover.
George, vår helt, meldte seg frivillig til å dukke ned og kutte garnet løs fra propellen.
Innseilingen til Dover var hektisk I kveldsmørket med mye båttrafikk, men med kjentmann George ved sin side styrte skipper Haakon Ko-Ko trygt inn til havn.
I Dover hadde vi en kort overnatting for å vente på tidevann. Deretter gikk ferden I Den Engelske kanalen til Guernsey. Vi bommet totalt på tidevannsberegningen og fikk møte den berømte Alderney Race med all sin kraft.
Vi fikk strømmen mot oss. Hadde full fart på vår Volvo Penta med 180Hp og allikevel viste SOG 1,2 knop. (dvs at vi hadde ca 7 knops motstrøm)
Men trygt kom vi fram til St. Peters Port og fortøyet til flytebrygger utenfor moloen.
Herfra kunne vi se lokale båter som lå på grunn pga lavvann.
Forskjellen på flo og fjære var her opp til 12 meter.
Fra flytebryggene gikk det taxibåter inn til land.
Det var fire glade matroser og en fornøyd skipper som fant en koselig engelsk pub i St.Peters port.
Hensikten med stopp i Guersey var bunkring av diesel og proviant. Det ble 2 døgn i St.Peters port. Måtte vente et ekstra døgn på godværet for å kunne krysse Biscaya.
Seilasen fra St. Peters Port til La Coruna tok 2,5 døgn. Den første delen var helt uten vind og vi gikk for motor.
Vårt første besøk av delfiner var koselig og de fulgte oss flere strekk.
På ettermiddagen hadde vi noen tøffe timer med tett tåke. Vi fikk ikke radaren til å virke og vi var hele tiden to på utkikk. Tåken ga seg heldigvis før natten satte inn, etterhvert kom vinden og vi fikk en fin seilas.
Landemerket Torres de Hercules dukket opp i det fjerne og vi visste at vi nærmet oss La Coruna på nordvestkysten av Spania.
Vi skriver 13. august.2010
Henån - La Coruna: 9 dager og 3 timer (inkl 3 netter i havn)
La Coruna: En vakker by som vi ble veldig betatt av. Langs strandpromenaden
La Marina ligger det rader av vakre bygninger med glass -balkonger eller galerias. De er bygd som en beskyttelse mot sterk vind og forklarer hvorfor La Coruna kalles glassbyen.
Vi lå i Darsena de la Marina en flott og velfungerende marina midt i byen.
Hele mannskapet vårt forlot oss her for å dra hjem igjen.
Vi takker for fin innsats av både George, Bob og Jesper og vi hadde en kjempehyggelig tone ombord med mye engelsk humor og understatement.
Under oppholdet leiet vi en bil og tok en tur til Santiago de Compostela. Byen er hovedstad i Galicia og et kjent pilgrimsted for europeiske katolikker.
Det var en vakker by som domineres av den flotte katedralen midt i byen. Her vrimler det av pilgrimmer med hyrdestav og av nysgjerrige turister, som oss selv.
Etter 10 dager i sjarmerende La Coruna dro vi videre sørover mot målet vårt.
23.08 dro vi avgårde på ettermiddagen for å ha en nattseilas til Bayona - Puerto Deportivo. Mye fiskebåter og fiskeredskap over alt gjorde at vi måtte holde skarp utkikk hele natten.
Ble i Bayona et par dager for å pleie en litt skrantende helse.
26.08 gikk ferden mot Portugal og Porto.
Det var fullt i Marina Porto Atlantico ved Leixòes, men vi la oss på svai rett utenfor marinaen og hadde det helt greit. Alt mulig dritt fløt i vannet og det innbød ikke til et bad.
Neste mål var Figueira da Foz. Fikk mye tåke på veien og det medfører grundig utkikk og noe høy puls.
Underveis ble vi anropt av S/Y Go Beyond med Elin Og Mads Dessen som hadde sett oss på AIS`en.
Traff dem igjen i Figuera og det var et hyggelig bekjentskap.
De hadde akkurat startet på sin jordomseiling.
Fra Leixoes til Figueira logget vi 67 nm.
Typisk med Portugal er at du må inn til en mottaksbrygge og registrere båt og mannskap før du får legge til på din henviste plass. Mye byråkrati for å skape arbeidsplasser!
Da vi kom til Figueira blåste det kraftig og vi måtte inn til en sementbrygge uten en fender/gummikant til beskyttelse.
På bryggen står det 2 menn i uniform og bare ser på oss uten å løfte en finger for å hjelpe eller ta imot fortøyningstau eller lign.
Man blir selvhjulpen av slikt!
Ble i Figuera da Foz et par dager og derfra gikk turen videre til Nazarè. En koselig ferieby godt besøkt av portugiserne selv.
Her tok legenden Mike imot oss på brygga og kona Sally hjalp oss igjennom alle formaliteter. Godt å treffe på slike idealistiske mennesker.
Her la «Go Beyond» seg utenpå oss og vi hadde et par koselige dager i Nazare sammen med dem hvor vi bl. a. fikk syklet litt rundt og besett oss.
Det var flotte sandstrender her, men vi ble advart mot å bade da det var lett å bli tatt av de kraftige bølgene og dratt under.
Vi ønsket å komme videre, men tåka lå tykk hver morgen. Men da kom Mike og sa at hvis vi så fjelltoppene før kl 10.00 var det bare å dra for da ville tåka lette
Og jammen hadde han rett - selv om det tok litt tid før den ga seg helt.
Vi fikk bra med vind og seilte i 7- 9 m/sek økende til 15m/sek rett bakfra inn til Cascais. Ca 69nm som ble unnagjort på i underkant av 9 timer.
Cascais: Flott, stor og veldrevet marina hvor vi dessverre bare hadde tid til å bli 1 natt.
Dette var den dyreste marinaen så langt, 73 euro/natt, men så fikk vi da også en nydelig vin i velkomstgave.
Neste stopp er Sines.
Fikk en fin og rolig seilas dit med 7-8 m/sek rett bakfra.
Vi logget 54nm på litt over 7 timer.
Selve byen lå litt unna marinaen oppe på en høyde. Den så litt forlatt ut i ettermiddagsheten, men den kviknet til på kvelden og ble ganske koselig.
Været tvang oss til å være et ekstra døgn her også.
Vi var tidlig opp for å dra fra Sines kl 0800, men akkurat da vi skulle forlate marinaen kom tåken igjen - tjukk som grøt.
Da var det bare å sirkle litt rundt i havna og vente på klarværet - og da vi nesten hadde gitt opp håpet så var det plutselig helt klart igjen!
Cabo de Sao Vincente
Så avreisen vår ble først kl 10.30 og 6 timer senere rundet vi Cabo de Sao Vicente. (syd - vestre punkt på Spania ).
Dette følte vi var en milepel for oss.
Vi hadde følge av mange delfiner som lekte seg rund baugen av båten. Farten var god med vind på 9- 11 m/sek.
Da vi rundet Cabo de Sao Vicente økte vinden til 16m/sek og rett før Portimao var den oppe i 18m/sek. Da var det godt å komme i havn etter 86 nm. Nå var havneprisen øket til 100 euro pr natt!
Vi dro fra Portimao med en gang det lysnet neste morgen for å rekke fram til Puerto Cherry før det ble altfor sent.
Opplevde en nydelig soloppgang i det vi kom ut fra havnen. Ble litt overrasket over kraftig vind 13-18m/sek nordvest og vi revet både storseil og genoa for å få en behageligere seilas.
Rundt middagstid kl 12.00 ble vinden gradvis helt borte og vi måtte gå for motor.
Nå kom plutselig sommeren, så det var bare å få av seg vinterplaggene.
En utrolig vakker solnedgang toppet denne dagen.
Ankom Puerto Cherry kl 22.30 den 4. sept. i strålende måneskinn fra fullmåne.
Måneskinnsgaten ledet vei for oss inn til marina`n.
Logget 116nm på 14,5 timer.
Vi fikk en fin plass i Puerto Cherry marina.
Det var akkurat en måned siden vi seilte fra Orust i Sverige.
Veldig fin tur, men vi skulle hatt minst dobbel så lang tid på
oss. Dette visste vi på forhånd, men det måtte bare bli sånn denne gangen.
Her fikk vi besøk av Celine som ble fraktet til oss av Esther og Peter med sin datter Sofia.
Vi leide bil i Cadiz, dro til Jerez de la Frontera for å prøvesmake Sherry.
Derfra dro vi til Marbella, ble der noe dager for igjen å treffe våre venner Esther og Peter.
Deretter gikk turen med fly til München og bryllupet til Marlies og Daniel.
Etter det var vi noen dager i Oslo før turen igjen gikk til Puerto Cherry den 18. sept.
Her ble båten vasket og klargjort slik at et delivery crew fra Najadvarvet kunne hente Ko-Ko og seile den til Båtmessen i Genoa.
Vi dro hjem til Oslo etter noen dager i Sevilla og Granada.
Ko-Ko ble seilt til Genoa for fremsyning på årets båtustilling der.
Etter utstillingen mønstret George Molony på igjen sammen med 2 kompiser for å seile båten siste stykket til Tyrkia.
Vi sto på brygga da de ankom Kemer, Tyrkia den 21/10 nøyaktig 8 døgn etter avgang Genoa. uten at de hadde vært i land.
Sitat fra loggboka «Great journey in a lovelig boat. We even had some great sailing for a change (on a delivery). Max surfing speed 14 knots. Average sailing speed approx 7,5/8 : average motoring 6,5/7,0»
Vi ble litt bekymret da havnemyndighetene i Tyrkia fant frem pistol og munnbind og rettet «gunern» mot hodene til George og Co. Pistolen var heldigvis bare et termometer og tempen ble tatt med «hodeskudd». Svineinfluensa!!!!?
Turkiz Marina Kemer blir vinterhavn for Ko-Ko denne vinteren.