Eastern Mediterranean Yacht Rally ble i år arrangert for 21. gang.
Fra den spede begynnelse i 1990 med kun 17 deltagende båter til årets rally med 70 båter. Totalt 228 personer om bord fra 17 forskjellige land.
Intensjonen med EMYR fra starten var å fremme Yachting (seil) turisme langs ruten. Bedre marinaer, bedre fasiliteter og service. Dette har de virkelig lykkes med.
Arrangører består av Hasan Kacmaz fra Tyrkia som var med å starte EMYR og har vært med i 21 år og ekteparet Kath og David Garrel fra UK som har vært med i 8 år. Disse gjør en kjempejobb.
Starten gikk i år fra Kalamis Marina, Istanbul den 23. April med 7 deltagende båter og det ble flere og flere som sluttet seg til EMYR etterhvert som seilasen dro seg nedover Tyrkiakysten.
EMYR er lagt opp med 23 seilas for hver dag å nå en ny havn, i alt fordelt på 6 land på hele turen. Når man kommer til et nytt sted står det arrangører klare slik at man kan melde seg på utflukter til aktuelle severdigheter/høydepunkter i nærheten av de forskjellige havnene.
Arrangørene har mange års erfaring i å plukke ut høydepunkter og på turen blir man tilbudet hele 12 Unesco bevaringsverdige ”sites”
EMYR er en kombinasjon av seileropplevelse, sosiale arrangement og historiske og kulturelle utflukter.
LOA deltagende båter kan være mellom 8 og 18 meter og man blir delt inn i 6 grupper avhengig av lengden på fartøyet.
Hver gruppe får sin gruppeleder som deltar i gruppeledermøtene og som formidler all informasjon videre til sin gruppe. Under seilas rapporteres posisjon og eventuelle problem underveis til gruppeleder på VHF hver 4. time.
Deltageravgiften for 2010 var 400 euro pr deltager uavhengig hvor lenge man var med. Dette dekker havneavgifter, strøm og vann, en del mottagelser og Rally dinner med mat, vin og underholdning.
Utflukter er frivillig og det betales cash ved påmelding, gjerne i US dollars eller i Euro.
Av de 10 siste seilasene er 9 nattseilas. Distansen er på mellom 68nm og 135nm pr seilas.
Hver gruppe får en avreisetid og en ankomsttid for å lette innseiling i havnene. Det krever et stort apparat å få inn 70 båter på en gang og flere av anløpshavnene er uvant med store mengder fritidsbåter. Man må smøre seg med tålmodighet og passe ankomsttidene som er beregnet ut ifra båtstørrelsene i hver enkelt gruppe.
Sikkerhetssituasjonen i området blir vurdert fortløpende da vi befinner oss i et politisk betent område.
Vår båt, Ko-Ko, en Najad570 og 2 andre norske båter, Balder, en Najad 490 og Huldra, en Hanse 43 ble med EMYR i Kemer, Tyrkia.
Båtene kom hit den 18. Mai og det ble arrangert en hyggelig mottagelse hvor vi fikk treffe de andre deltagerne for første gang.
Deretter ble båtene fordelt i de respektive grupper og vi kom i gruppe 6, mørke blå gruppe, med båter fra USA, Frankrike, Østerrike, New Zealand, Norge og Tyrkia som også var vår gruppeleder.
Etter en flott rallydinner den 19. mai på stranden i Kemer med ”formal dresscode” dro vi av gårde den 20 mai om morgenen kl 05.30 i vakker soloppgang. Målet var Alanya 68 nm unna og dette var dag seilas.
Vind 5-6m/s fra sw gjorde at vi hadde fin kryss noe timer og vi var fremme i Alanya ved 15.30 tiden og fikk gå inn i marinaen ved 16 – tiden.
Alanya er en flott, ny marina med alle fasiliteter og med plass til 287 båter.
Vi ble ønsket velkommen til Alanya med et coctailparty om kvelden hvor det var koselig å diskutere dagens seilas og bli bedre kjent med deltagerne i vår gruppe.
Dagen etter gikk turen til Cappadocia over 500 km unna.
Det er et mystisk måneaktig landskap som er kjent for sine utrolig fjellformasjoner dannet av aske og lava og for sine underjordiske byer som på det meste kunne romme 10.000 mennesker. Vi så Cappadocia fra store varmluftballonger som svevet over store deler av området og ga oss en minnerik opplevelse. De vakre fjellformasjonene kom godt fram i soloppgangen og fargenyanser i rødt, grønt, gult og oker gjorde opplevelsen helt unik.
Neste seilas gikk til Girne på Nord – Kypros, altså den tyrkiske delen. Avstand 98nm.
Avreise fra Alanya ved 17.30 tiden og vi hadde fin seilvind 5 – 6m/s fra sw en times tid. Men så dabbet vinden av og det ble motor noen timer før vinden tok seg opp igjen på natten og vi fikk slør noen timer.
Ankomst i den kommersielle havnen i Girne for vår gruppe var kl 13.00 og det tok 3 timer før alle 70 båtene var vel i havn.
Om kvelden var det mottagelse i Kyrenia borgen i Girne hvor presidenten ønsket oss velkommen.
På turen til Famagusta så vi rester av den tyrkiske invasjonen av øya i -74. Det var et område på over 20 km hvor bombede og falleferdige bygninger sto urørt. Det ble kalt ingenmannsland og var et utrolig trist syn.
Vi var 3 dager på nord Kypros og det var et sjarmerende sted hvor folk var vennlige og imøtekommende.
28.mai er det avreise igjen. Målet er Mersin, Tyrkia og dit er det 108nm. Da 68 båter skulle forlate havnen gikk det ikke helt smertefritt. Det var mange innfiltrerte anker og tilslutt måtte en dykker til pers for å få båtene løs fra hverandre.
Kl 19.00 forlot vi havnen og etter en times tid var det vakker solnedgang. Den ble etter hvert avløst av en utrolig fullmåne som viste vei til Mersin . Det var helt vindstille og månen speilte seg i vannet gjennom hele natten.
Ankomsten til Mersin gikk smertefritt og vi hadde god tid til å vaske båten og ta igjen litt søvn.
I Mersin følte vi at vi fant igjen litt av det ”opprinnelige” Tyrkia. Her var det lite turisme og gatebildet var preget av tyrkere og deres hverdagsliv.
Da vi var i Mersin fikk vi plutselig informasjon om at Israelske soldater hadde bordet en internasjonal konvoi på vei til Gaza med forsyninger. 9 tyrkere var drept i angrepet. Samme dag, den 31. Mai, ble 7 tyrkiske soldater drept av kurdiske opprørere i Iskenderun, vår neste havn.Det var sorg i Tyrkia pga disse hendelsene som jo også påvirket oss EMYR deltagere sterkt.
EMYR`s videre ferd var en tid veldig usikker pga stor politisk uro i området, men etter nøye overveielse ble det bestemt at EMYR skulle fortsette videre til Syria og Libanon for så å vurdere videre seilas etter hvert.
Istedenfor å dra til Iskendrun ble vi værende en dag ekstra i Mersin .Deretter gikk turen direkte til Lattakia, Syria den 2. Juni.
Vi forlot Mersin ved 18 – tiden for å seile 98nm. Det blåste 6-7m/s fra sw og vi hadde et par timers fin kryss med opptil 8 knots.
Men som så ofte før døde vinden ut ved 21 – tiden og det ble motor resten av strekningen.
Det ble lang ventetid før vi kunne gå inn da havnen ikke var klar til å ta imot 70 båter.
Og da vi endelig slapp inn var vi helt sjokkert over hvor møkkete havnen var. All mulig ”dritt” lå og fløt i vannet og flere båter måtte taues inn etter å ha fått plast og taustumper i propellene.
Det sto dykker klar på brygga så de var nok ikke ukjent med problemene og tilslutt var alle i havn og propellene renset.
Detter er egentlig n fiskebåthavn, men de kaller det Syrian Yacht Club.
Tollere og personer fra immigrasjonsmyndighetene sto klar på brygga og de var raske med å komme seg om bord. Alle var vennlige og ønsket oss straks velkommen. Masse papirer skulle fylles ut i flere eksemplarer og pass ble raskt inndratt og beholdt under hele oppholdet. Vi fikk utlevert en ”adgangsseddel” vi kunne bruke i mellomtiden.
Syria er spennende. Dette er midt-østen og her ligger sivilisasjonens vugge. Overalt hvor man snur seg er det tegn på sivilisasjon fra 5000 år tilbake.
Her ser vi opprinnelsen til vårt alfabet, det er utrolige citadeller med tusenårig historie. Vi var i Aleppo hvor de fremdeles er bevarte Karavan sarai (hvileplasser for mennesker og dyr) tilbake fra silkeveiens tid. Vi var i Damaskus og Palmyra som trenger en bok for seg selv om det skal beskrives. Her ligger det mange tusen års historie og kultur.
En kjempeopplevelse å få besøke disse stedene selv om man må reflektere over at det er synd at det ikke tas bedre vare på. Søppel flyter over alt og det er lite penger til å ivareta de historiske funnene.
Da vi skulle forlate Syria den 10. Juni gikk ikke det helt uproblematisk heller. Det var godt dykkere var tilstede for å få søppel og tauverk ut av propeller men ved 16 tiden var endelig alle klare til å dra videre mot Jounieh, Libanon.
Turen til Libanon var ca 90nm og det var variable vindforhold hele natten. Vi hadde fin kryss de første par timene men etter det stilnet det av. Utpå morgenkvisten fikk vi 9 – 10m/s midt imot og det ble ganske skvulpete. Det var godt å se Beirut skyline ved 10 – tiden og da vi endelig fikk komme inn i havnen var det som å komme til en annen verden.
For en marina. Moderne, alle fasiliteter, svømmebasseng med internasjonale olympiske mål, blomster, velstelte plener og parkanlegg. Kontrastene er store her i midt-østen.
Igjen mye byråkrati og papirarbeid, men alt gikk raskt og smertefritt. Passene ble igjen inndratt og de fikk vi utlevert ved avreise.
Om kvelden var det ”Beirut by night” og det var en flott tur.
Hva de har klart å bygge opp etter borgerkrigen fra 1975 – 90 er imponerende. Selv om mange bygninger fremdeles bærer sterkt preg av krigen ser man at det er brukt mye penger på gjenreising av Beirut. En spennende by med store kontraster – mye luksus og mye fattigdom – side om side.
Fra Jounieh hadde vi også flott utflukter. Vi var i Jeita grottene som regnes for å være blant de største og flotteste i verden og vi var i Byblos som var bebodd allerede 6000BC. Her har de også vært kjent med papyrus fra uminnelige tider og de har utviklet alfabetet videre etter det vi så i Ugarit, Syria.
Her er det også gjort funn som viser at Byblos har hatt sterke bånd til Egypt fra flere tusen år BC.
Flere av funnene som var gjort i Byblos har fått plass i det historiske museet i Beirut og det er vel verdt et besøk.
Noen båter valgte å avbryte EMYR her i Libanon og ikke seile videre til Israel. Dette som en protest mot Israelsk oppførsel mot det tyrkiske skipet i internasjonalt farvann. 2 av de tyrkiske deltagerbåtene valgte også å avslutte her pga redsel for reaksjoner om de fortsatte til Israel.
Den 15. Juni forlot vi Jounieh Marina etter en flott dag ved svømmebassenget.
Vi fylte diesel før avreise – 452 liter for $355. Ikke verst pris.
Passene ble utlevert i det vi skulle dra og så var vi på vei mot Haifa, Israel.
Turen dit var ca 90nm.
Vi hadde fått beskjed om at på forespørsel fra Libanesiske myndigheter måtte vi si at vi skulle til Kypros. Det er ikke akseptert av verken Syria og Libanon at man reiser direkte til Israel. Dette fordi disse landene formelt er i krig.
Det var helt vindstille, stjerneklart og en rolig natt.
Vi hadde fått way points vi skulle holde oss til og var blitt informert om at vi ville bli kontaktet av Israelske warships når vi nærmet oss Israel.
På morgenkvisten gikk vi inn i Israelsk farvann og det tok ikke lang tid før de første krigsskipene dukket opp.
Vi ble først kalt opp på VHF`en. De spurte om hvem vi var, hvor vi skulle, hvor vi kom fra og hvilket EMYR nummer vi hadde.
Vi ble kontaktet 3 ganger. Da vi nærmet oss Haifa kom det et mindre fartøy som ba om å få se passene til alle om bord. Passene ble lagt i en hov, de ble nøye studert og vi måtte stille oss langs rekken for å bli gjenkjent med passbildet vårt.
Endelig kunne vi gå inn i havnen, en provisorisk havn til så mange båter. Men her ble vi virkelig ønsket velkommen og passkontrollen gikk unna som en lek.
Oppholdet i Haifa ble veldig hyggelig. Vi hadde utflukter til steder vi hadde lest om i bibelhistorien. Både Genesaretsjøen og Nazareth ble besøkt. En kveld ble vi invitert til private hjem og det var hyggelig å bli kjent med en familie i Israel.
Den 18.juni gikk turen til Ashkelon i Sør Israel.
Vi hadde fin seilas (kryss) de første par timene.
Pga mye forbudte områder rundt kysten av Israel måtte vi bytte kurs. Vinden ble for skarp og vi gikk resten av strekningen for motor.
Kl 13.00 kom vi inn til Ashkelon. Dette var en fin havn og vi kunne ligge longside her.
Vi ble igjen ønsket velkommen og neste dagstur ble planlagt.
Turen gikk til Masadafestningen ved Dødehavet bygget av Herod den store i år 43 BC. Her ble det bygget et aquaductsystem som kunne holde 1000 mennensker med vann i 1 år på tross av så lite nedbør de har her.
Etter det fikk vi en uforglemmelig dupp i Dødehavet, det laveste punktet på jorda 417 meter under havoverflaten.
Den 22. Juni gikk turen fra Ashkelon, Israel til Port Said, Egypt.
Turen var på 124nm. Vi ble sjekket ut av Israelske Navy og så var det bare å følge oppgitte waypoint på turen til Port Said.
Vi hadde fin slør 6-8m/s mesteparten av natten. Det var bekmørkt og plutselig hørte vi på VHF`en at en båt fra EMYR hadde seilt inn i en umerket bøye rundt en oljeplattform. De fikk en stor skade i baugen, men klarte å seile videre på egenhånd. Vi hadde også sett mørke skygger i nærheten av båten uten å skjønne helt hva det var. Etter dette holdt vi nøye utkikk resten av natten.
Side 7
Det var fremdeles mørkt da vi skulle krysse innseilingen til Suezkanalen. Kl var 05.00 og det var utrolig mye trafikk med båter i alle størrelser på kryss og tvers.
Vi la oss på svai ved innseilingen for å vente på at alle båtene skulle samles. Vi skulle gå i en lang rekke inn i den militære havnen hvor vi skulle ligge. Endelig var alle båtene samlet og vi gikk inn ved 07.30 tiden på morgenen.
Vi ble ønsket velkommen i havnen og igjen var det mye byråkrati for å få adgang til landet. Men alle var vennlige og imøtekommende selv om ting tok litt tid. Og her var det varmt!!! Og veldig mange bevæpnede vakter.
Egypt er overveldende. Så mye støy, lukter, farger og synsinntrykk. Og så mange mennesker.
Dagen etter gikk turen til Kairo og vi ble godt passet på.
Det var en jeep foran og en jeep etter bussen med 3 bevæpnede vakter i hver. Dessuten en bevæpnet vakt i sivil på hver buss.
”For our security”
Vi hadde en 2 dagers tur til Kairo med besøk i Egyptiske Museet for å se på skattene funnet i Tut-ankh-Amons grav. Fantastisk.
En tur i Khan basaren var også overveldende og nesten klaustrofobisk. Varmen, menneskene luktene, støv og søppel overalt.
Deretter var det en båttur på Nilen, fremdeles med bevæpnede vakter om bord.
Dagen etter gikk turen til Pyramidene og Sfinksen.
På bussturen tilbake til Port Said var vi innom Yacht klubben i Ismailya midt i Suezkanalen. Der lå den trimaran ´en som Ellen MacArthur satte jorda rundt rekord med.
Tilbake i Port Said var det å gjøre seg klar til ny rallydinner på et flott hotell med utsikt over innløpet til Suez.
Dagen etter var vi klare for siste etappe av EMYR.
Turen gikk fra Port Said, Egypt til Herzliya, Israel, 135nm
Det var godt å komme fra støv og skitt i Port Said og vi følte at nå trenger båten en skikkelig vask. Båten ser helt grå ut og er helt dekket av ørkensand.
Vi hadde en flott seilas tilbake etter å ha seilt i konvoi den første timen ut fra havnen i Port Said. God vind fra NW i 5 – 6 m/s ga fin slør i 5 – 6 knop. Utpå ettermiddagen økte vinden til 6-7m/s og båten gjorde 7-8 knop uten problem.
Nydelig solnedgang ved 20-tiden med helt rosa himmel i vest og samtidig en kjempestor fullmåne.
Ved midnatt døde vinden bort og resten av turen gikk for motor.
Mens det fremdeles var mørkt dukket plutselig Israelske Navy opp igjen og lyste oss midt i fjeset. Da det viste seg at vi var de vi ga oss ut for fikk vi dra videre til Herzliya og det var godt å komme i en flott og moderne marina med absolutt alle fasiliteter.
Dagen etter var det avslutningsmiddag med utdeling av diplomer og plakett.
Det var bytting av visittkort og litt trist å si farvel til alle nye venner.
Totalt seilt distanse på EMYR for oss som startet i ble Kemer 976nm.
Ønsker man å delta på EMYR må man være tidlig ute med påmelding.
Neste års seilas er visstnok allerede fulltegnet.
Fra Herzliya kan man selv arrangere turer til Tel Aviv, Jerusalem og Jordan.